For 12 år siden. Jeg hørte om henne for første gang.  Jeg var på fest, snakket om fotball, og i kurtiseringsånd skrøt jeg på meg at jeg hadde vært i junioravdelingen til Rosenborg, og spilt sammen med Lille-Per. Sannheten kunne nok kanskje ikke vært lengre unna, selv om jeg en gang hadde en nabo som het Per, og juniorlaget som jeg spilte på, Dovre/Dombås/Lesja/Lesjaskog, hadde sin avsluttingstur til Lerkendal.   Men mine sjekketriks slo an, og jeg ble bedt om å komme på trening den påfølgende tirsdagen for å møte henne.

For 11 år siden. Forholdet vårt hadde begynt å utvikle seg til litt mer enn en vanlig forelskelse. Vi var oppslukt i hverandre, og jeg ville gjøre alt for å vise min kjærlighet til henne. Jeg  takket derfor ja til sitte på benken for førstelaget.  Borte mot Flå, en kamp som måtte vinnes.  Jeg var bokstavelig talt lagets tolvte mann, og selv om venstrebacken spiste et brett Ibux i pausen, lot debuten min vente på seg.  Midt i andre omgang sto jeg klar, venstrebacken var nå mer glien og smal  i øynene  enn enkelte Kvikspillere var i pianobaren rundt år 2005.  Det er da Kviktrener Aune studerer meg nøye  og fastslår, «Æ trur hain hold ut siste 20». Jeg står fortatt med 0 minutter for Kvik 1.

For 10 år siden. Vi skulle inngå enn slags forpliktelse med hverandre. Jeg fikk ansvaret for å betale dommerregningene.  Lite visste jeg at man kunne få tilbake penger av klubben for de utleggene man hadde.  Til gjengjeld hadde jeg en trener som tok ut laget ut fra hvem som kunne stille på fest etter kampen, noe jeg ikke hadde penger til, siden dommeren skulle ha sitt. Ergo ble jeg plassert på benken, forbigått av en danske som hadde øl på drikkeflaska, samt  en tidligere dørvakt på Bobbys bar.  Det skal sies at dette året slipper vi inn 110 mål og ender sist i divisjonen.

For 9 år siden. Forholdet vårt ble satt på prøve, to sunnmøringer hadde også oppdaget det magiske ved deg, og hadde tatt på seg treneransvaret.  I tillegg skrev de en sang til deg. Jeg husker bare bruddstykker av teksten . Noe med at «Vi rykker opp til neste år» .

For 8 år siden fikk forholdet vårt en real knekk. Det knakk så hardt at ankelen min gikk rett av en aprilkveld dette året. Selv om forholdet vårt haltet litt, så grodde vi tettere sammen enn noen gang.

For 7 år siden. Forholdet vårt var preget av rutiner.  Vi spilte mot Sjetne på  en bane som var så liten at det ble mål hver gang det ble innkast. Hadde vi bare øvd litt på dette på forhånd, hadde vi sikkert ikke tapt kampen. Jeg håper inderlig at vi slipper å spille på en liten bane igjen, mot et lag som ikke er interesserte i å spille fotball.

For 6 år siden. Vi holdt på å gjøre det helt store, men alvoret tok oss  og vi var dårligst når det gjaldt som mest. Fire dødballer i mot og vi  tapte 3-4 mot et Charlottenlundlag som ikke hadde noe å spille for, i siste runde. Vi blir nr to i avdelingen.  Kampen spilles foran 150 tilskuere i Abrahallen, dog kun 10 til stede i selve hallen. De resterende ser kampen på internett via en stream. Hva trenerteamet hadde lokket de 140 sunnmøringene som så kampen med, tror jeg ikke jeg vil vite, men jeg velger å tro de ville vise frem sin fotballkjærlighet.

For 5 år siden. Vi overnattet sammen for første og hittil eneste gang. Det er jo knyttet litt spenning til å sove sammen første gang.  Hele hodet står i drømmer og visjoner.  Vi dro til Tolga for å spille kamp, og dele seng skulle vi gjøre i Dalsbygda, på nabogården til Therese Johaug. Kampen husker jeg ikke, jeg har også en del hull i hukommelsen fra festen.  Men jeg tror det var like greit at frøken Johaug ikke var hjemme denne helgen.

For 4 år siden. Vi var med å finansiere ny vei på Fosen. Hele fem ganger var vi gjennom bomveisystemet for å spille kamp. En ting jeg lærte om deg, er at du ikke liker å kjøre båt. 7 av 10 ganger vi benytter dette fremkomstmiddelet til kamp, endte det med tap. Du trives best på det tørre land og å se at landskapet blir åpent.

For 3 år siden. Vi hadde hatt en fin vinter sammen. Vi har slikket våre infiserte sår og har noe på gang. Verre er det at vi rykker ned en divisjon uten å ha spilt en kamp. Førstelaget trekker laget fra 3.divisjon og overtar plassen vår. Vi må begynne på nytt.

For 2 år siden. Vi ble spurt om å flytte kampen mot Aasguten til en lørdag de skulle ha jubileumsfest. Vi ble sett på som et lett bytte, og bedre ble det ikke etter at Sondre skader seg i første hodeduell og vi må spille resten av kampen med reserverekeeperen vår som høyreving. Vi vinner kampen 4-1, med Martin Sommer som spiss, et taktisk trekk som ikke er blitt brukt siden. Den høsten ble også tung, vi hadde egentlig bestemt oss for å gå hvert til vårt. Vi hadde vokst litt fra hverandre, og bedre ble det ikke etter 6-0 tap mot Ranheim. Tross tapet så var det en person på sidelinjen som oppdaget  deg for fullt. Even Tokerud overvar slaktkampen i regnværet og søt musikk oppsto.  Siste kamp mot Tydal skulle være avslutningen for flere sentrale Kvikspillere. Men så har du noe med deg som gjør at ikke er bare å ta skoa sine å gå.

For 1 år siden. Vi fant tilbake til hverandre, og vi møtte Petter Northug ikledd fotlenke. Vi prøvde på noe vi visste vi ikke kunne klare. Og med tap mot Sverresborg i siste runde, så ble det ikke opprykk dette året heller.

For 1 uke siden. Vi tok i mot Heimdal 2 på Fort Rosenborg. Stemmingen i garderoben er litt avventende.  Alle skal forsøke å virke rolig og konsentrerte. Samtidig lå det i bakhodet hva vi kunne oppnå om vi spilte uavgjort eller vant. Likevel vet alle hva Kvik er i stand til når det virkelig gjelder.  Og det er nok den tanken som kanskje preger Kvik den første halvtimen av første omgang.  Elleve sexy menn spiller tidvis godt, har ballen mye, men sliter med å produsere de helt store sjansene. Bedre blir det ikke etter at Heimdal scorer på en sin første sjanse i kampen, etter et brudd på midtbanen. Men så. I ett øyeblikks magi, dribler Hoff seg forbi, slår til Aksel som forøvrig har grodd sammen igjen etter slaget på Solbakken uken før.  Som en sjømann på landlov, underforstått at man ikke lar seg be to ganger, dunker Aksel inn utligningen og vi er like langt til halvtid.

Pausepraten går jeg dessverre glipp av, siden jeg har rollen som kveldens speaker . Og med det har jeg hatt alle rollene det går an å ha i klubben. Uansett, det må ha blitt sagt mye smart i denne pausen. For det er et Kviklag med langt lavere skuldre som kommer inn i andre omgang. Vi fortsetter det gode spillet og Kvikmaskineriet maler på. Først gir Lars oss ledelsen 2-1 på ett skudd som Bjørn Viljugrein ville nikket anerkjennende til.  3-1 målet går jeg glipp av, siden jeg må fikse aggregatet slik at mikrofonen virker. Jeg rekker likevel å se at Tom jubler. Mannen som droppet en lovende karriere for Kvik 1, for å returnere til sitt elskede Kvik 2.   Verden står i ro et øyeblikk, vi er så nær som vi aldri har vært tidligere. Klokka nærmer seg 11, det er oktober og månen står i ny. Tolv års ventetid er over. Den sorte orm som kaller seg for dommer, blåser de vakreste toner i sin fløyte. Kampen er over. Kvik 2 er seriemester 2016.

Og sjelden har jeg elsket deg høyere.

Blåttoghvittihjertemitt.

Kampfakta

Mål:
0-1. 20 min: Heimdal
1-1. 30 min: Aksel (Magnus H.)
2-1. 66 min: Lars A. (Even) 
3-1. 74 min: Tom (Håvard)

Dagens kvikstjerner:
★★★ Lars Almås
★★ Even Tokerud
★ Martin Sommer Leiknes

Følgende var i aksjon:   
Markus B. 
Martin
Kristian
Sondre F. (Vegard)
Audun (Jørgen) 
Aksel (Jonas) 
Even
Lars A. (Magnus T.) 
Elias (Håvard) 
Tom-André (Nils)
Magnus H. (Fredrik)