Fantastiske baneforhold, godt vær og hjemmekamp på Rosenborgbanen. Alt ser ut til å ligge til rette for Kviks menn denne søndag, og med Levanger 2 på motsatt halvdel kan tilskuerne glede seg til en spennende fotballkamp. Dette er laget som påførte guttene i blått og hvitt sitt største tap så langt i sesongen, da laget kom hjem fra Levanger med et sviende 0-7-tap, noe som gjør at revansje også er et viktig tema i dagens kamp. 

Likevel ligger den en viss usikkerhet i luften, i stor grad grunnet noe som bare noen timer tidligere fant sted et lite steinkast unna fotballbanen. Det var nemlig mange av guttene som hadde billetter til arrangementet «Festningen» denne helgen, og på tross av iherdige forsøk på å flytte kampen til et mer passende tidspunkt, ville ikke det seg ikke slik. Dermed skulle dette ikke bare bli en vanskelig kamp, men også en god test av profesjonaliteten i gruppen. Ville oppladningen til kamp bli nedprioritert på grunn av arrangementet, eller ville kampen være det viktigste? Et par timer senere var det ingen tvil…

Kampen åpner jevnt og er preget av høy temperatur, men de store sjansene lar vente på seg. Det tar nemlig 23 minutter før det blir ordentlig action foran et av målene. Et langt innkast fra Jens Even Tisløv blir stusset videre inn i feltet der midtstopper Julian Le Bozec venter. Han benytter muligheten på denne sjeldne visitten til å vise at han har ballkontroll. Han lager nemlig show litt triksing før ender ballen hos Haakon Sjøvik som klemmer til på halvspretten, og setter ballen bak Levangers målvakt. 

Ikke lenge etterpå får Levanger sjansen til å utlikne, og en av deres angrepsspillere ser muligheten til å lobbe ballen over keeper Edvard Ellingsrud, men til Kviks store lettelse lukter Jonas Melhus at den avslutningen kommer og redder på heroisk vis på streken. Etter dette skjer det ikke altfor mye inn mot pause og guttene går inn i garderoben med en godfølelse, men får beskjed fra trenerne om at selv om omgangen har vært bra, er utfordringen å utføre andreomgang på like godt vis.

Når lagene kommer ut til andre omgang vet Kvik at det viktigste nå er å holde tett bakover. Dette preger mye av spillet, og Levanger har veldig mye ball mens de prøver å bryte gjennom Kviks solide mur. Bortelaget presser på, men skaper lite fram til det 74. minutt da venstrekanten deres bestemmer seg for å vise frem sine dribleferdigheter, og smyger seg som en ål gjennom forsvaret til Kvik og setter ballen sikkert i mål. 

Det gjør heldigvis ikke mye for Kvik sin del, for bare noen minutter senere smeller det i motsatt ende. Etter litt spill på venstresiden av banen drar Jonas Sørlie ballen med seg innover i banen. Han finner målskårer Sjøvik som spotter et sugende løp nedover høyresiden. Han finner fram sin indre Xavi, og sender av gårde en nydelig pasning mot innbytter Simen Marcello Moksnes som mottar ballen inn i 16-meteren. Han vil ikke være noe dårligere, og klinker ballen mot keeperhjørnet. Det sies at en god keeper ikke skal slippe inn mål i det hjørnet, men når skuddet blir så hardt og rent som Simens, kan nok ingen Levanger-spillere klage på at keeperen deres slipper den forbi. Kvik tar igjen ledelsen og både spillere, trenere og publikum er i ekstase.

Fra dette punktet gjelder det bare å forsvare seg for Kvik-spillerne, og bortsett fra et par skudd skaper Levanger lite. De klarer heller ikke å utnytte at Erlend Henriksen får sitt andre gule etter 86 minutter, og kamper ender 2-1. En av årets beste kamper av Kvik er omme, og samtlige av guttene legger ned utallige meter og en fantastisk innsats. Jonas Sørlie er den spilleren som utmerket seg mest i kampen, og får velfortjent tildelt tittelen som lagets beste spiller.  

Heia Kvik!