For tittelen beskrevet av Zarko Petan beskriver godt følelsen jeg sitter med i det jeg skriver mitt aller siste kampreferat for Kvik 2. Med skjelvende hånd og tårer i øyekroken skal jeg derfor prøve å beskrive hva som utspant seg på mitt elskede Rosenborg kunstgress forrige fredag. By mot bygd, topp mot bunn, dame mot mann, 10 mot 11.

Og fredagen startet like rart som kampen etter hvert utspant seg. Tom Tomren får ordet: Da kan alt skje, og alt skjedde. Larsen fra start og Tomren på benken! Nå står ikke verden til påske. Sjokk og vantro spredde seg raskt i en euforisk Kvikgarderobe. «Tom ut og Larsen inn? Vi kommer til å vinne 18-0!» utbrøt Krokstad. Og vi lo og vi lo! Poenget var godt, men ingen vinner 18-0 på seniornivå. Morten Krokstad: garderobens tøysebukk! Stemningen var på topp og ingen fikk med seg hverken at Schei ble oppført som utespiller eller at kaptein Jakobsen var plassert på benken. Oppvarmingen var også av tålig bra karakter. Ulven fra Tynset fikk seg en luke på Grøtta Giske og tenkte at han endelig hadde funnet tilbake til scoringsformen fra Askocup hvor han angivelig hadde blitt toppscorer. Uten å røpe for mye for tidlig i referatet, så kommer det nå en spoiler: Fryktelig mange mål ble scoret denne fredagskvelden. Einar Lunåshaug var ikke i nærheten av noen av dem!

Rett før fløyta går, oppstår det brennhet romantikk mellom to midtbanespillere på Kvik 2 i det småfrosne hender møtes ømt på en avlang mannerygg. Vanskelig blir det da å konsentrere seg om Tåkerud sin tåkeprat om at vi må konsentrere oss selv om Tydal angivelig bare mønstrer 10 personer på motsatt banehalvdel. Ingen klarer å fokusere når man er nyforelsket. Kvik 2, mer enn bare fotball.  Sterke følelser mellom voksne menn lagt til side: 1-0 kommer etter 8 minutter. Litt klabb og babb, også sitter den i nota. Målet er helt greit. 2-0 kommer to minutter etterpå og er derimot en perle av et langskudd. 3-0 kommer midtveis. Caspian Koppang har servert hat-trick og Kroken har brent tre store sjanser. Intet nytt under solen. Eller vent nå litt, og fast forward til det 46. minutt så har jaggu Crocsen også putta tre mål.  Elias har feilslått et innlegg i kassa, Grøtta er med og Kvik 2 sin deiligste mann, Aksel Gustavsen Bøhn, har scoret et mål like vakkert som han selv. 9-0.

Det knirker fra Kvikbenken. Ikke fra stolryggene selvsagt – her har Stubbe som vanlig gjort en formidabel dugnadsjobb. Knirken kommer fra tynnslitte ledd i en eldgammel mannskropp. Nils Ola Aspaas signaliserer at han vil spille. «Er du klar?» roper Tomren mot mannen som henger i hornet under tribunetaket. «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og slutten», knaker det metaforisk fra Aspaas. Med det maler han et overraskende sterkt språklig bilde fra en som kun kan skilte med karakteren NG i tegning fra Dombås barne- og ungdomsskole, avgangsklassen -64. Når det er sagt så tar det litt tid å få noe så kaldt og stivt, varmt og mykt og før han entrer banen er stillingen 13-0 til Kvik. Likevel: når Aspaas bruker nøyaktig 45 sekunder og et touch på å score sitt aller første mål i 5.divisjon er det bare å bøye seg i det samme støvet som den gamle mannen etterlater seg når han først tar beina fatt.

Opp i alt dette har Martin Jakobsen kommet inn og scoret et vassekte hat-trick han også. Makan til kar! Ikke bare kan han takle, heade og kommandere – nå er han også en 300% bedre spiss enn Einar Lunåshaug. Komplett fyr rett og slett. Men alle vet at 15-0 er en farlig ledelse. Heldigvis har Kviks nr. 4 et vanvittig lavt og tungt tyngdepunkt og snur på en fem-øring. Straffe. Kampen vipper og blikkene flakker. Opp tropper samme mann som ble klippet ned. Å ta sin egen straffe er dødssynd i seg selv. At man i tillegg ikke har tatt en straffe siden han egenhendig ødela videre avansement for Stordal gutter 11 på Ivar Aasen-cup i 1994 gjør ikke saken bedre. Alt ligger til rette for fadese idet ballen plasseres i keeperhøyde, midt i mål. Det holder derimot i massevis i trøndersk 5.divisjon. Larsen kjører, som Aspaas, Fifa-feiring. Ikke noe dabb eller Fornite-dans som kidsa gjør, men sveiva fra Fifa-99. Rett mot benken hvor Kvik-legender og selvutnevnte Ultras, Olsen og Gynnild drikker bayer og jubler som de har bevitnet Diego Maradona score sitt aller siste mål for Argentina. De skjenker vin og øl til målscoreren på ekte Sunday-league vis og stemningen er elektrisk. Det eneste som mangler nå er et mål til av Aspaas og at Audun Grøtta fullfører hat-tricket sitt så er kvelden perfekt. Så skjer. 18-0: takk for oppmøtet Tydal.

Og med Kvik 2 sin største seier gjennom tidene er det på tide å innse at karrieren er over for denne gang og gi hele klubben et siste kyss farvel.  Aspaas og Larsen takker med dette av en felles reise på langt over 15 år i tykt og tynt.  Opprykk og nedrykk, tap og seier, øl og oppkast og latter og tårer. Det er ikke alle forunt å ha opplevd en så vakker klubb i så mange år. Klump i halsen, tårer i øynene, bankende hjerte.

Blått og hvitt i hjertet mitt, risset evig inn med kritt. Heia Kvik.

Kampfakta Kvik 2 - Tydal

Mål:
1-0. 8 min: Kasper (Krok) 
2-0 10 min. Kasper (Krok)
3-0  24 min Kasper (Elias)
4-0 30 min Elias (Even)
5-0 31 min Aksel (Audun)
6-0 32 min Krok (Elias)
7-0 38 min Krok (Kasper)
8-0 42 min Audun (Lunås)
9-0 46 min Krok (Kasper)
10-0 47 min Jakobsen (Audun)
11-0 52 min Jakobsen (Audun)
12-0 54 min Audun (Even)
13-0 60 min Kasper (Krok)
14-0 61 min Nils (Even)
15-0 61 min Jakobsen (Kasper)
16-0 78 min Jonas
17-0 83 min Nils (Kasper)
18-0 87 min Audun (Aksel)

Kvik-børsen:
★★★ Audun Grøtta Giske
★★ Morten Krokstad
★ Kasper Koppang

Startoppstilling:
Adrian Kotte
Even Tokerud
Rune Holmen
Sondre Fossheim (K)
Jonas Larsen
Audun Giske
Einar Lunåshaug
Aksel Bøhn
Elias Langlo
Morten Krokstad
Kasper Koppang

Bytter:
45 min: Martin Kristoffersen inn for Sondre Fossheim
45 min: Martin Jakobsen inn for Einar Lunåshaug
60 min: Nils Ola Aspaas inn for Morten Krokstad
65 min: Morten Schei inn for Elias Bergquist-Langlo