HEGGØYA KUNSTGRESS (MELDAL 5-2 KVIK): Onsdag 12. september gikk alt til helvete for Kviks a-lag.

Før kamp så var status at vår eneste keeper Edvard var utilgjengelig, så Svein stilte meget sporty opp og tok buret. En bil full av spillere med gode minner fra Storåsfestivalen kjørte til feil stadion, og vi leverte en elendig oppvarming. Tonen var satt for en bedrøvelig aften.

1. omgangen er relativt jevnspilt, siste halvldel spiller vi brukbart og har noen gode tendenser. Noen minutter før hvilen ser ikke assistenddommer en offside på 5 meter, kanskje ikke så rart da han ikke er i nærheten av å være på linja. Meldal får straffe og går i ledelsen 1-0. Etter hvilen går vi ut med fornyet trua, spiller brukbart i starten, helt til Meldal slår et innlegg som Tømmervik er sist på før den går i mål. Kollektiv, mental død og kollaps. Vi kjører hjem, låser døra og kaster nøkkelen. Helsvart. Ferdig. 3-0, 4-0, 5-0.

Mot slutten skårer vi 2 mål etter gode forarbeid av Kolle. Hågensen og Kvalvær setter dem. Men det har kun svært liten kosmetisk betydning på begredelighetens aften. Utspilt, knust, herjet med. Skammelig. Vi overlever hjemturen, noen får seg en burger, og de fleste kommer seg på arbeid eller skole dagen etter. Det sies at tiden leger alle sår, men dette såret er stort, og kan kun leges ved å vinne en fotballkamp igjen. Snarest.