Høsten er ankommet Trondheim, og til tross for at jeg selv er fra Nord-Norge merker jeg at 10 timer lengre sør i bil ikke har hatt all verden å si på været. Etter noen regntunge og grå dager var vi så heldige å få oppholdsvær, flomlys og en strøken kunstgressmatte til hjemmekampen mot Hitra. Årets sesong er veldig spesiell med tanke på at vi vet svært lite om motstanderne våre etter nesten to år uten tellende konkurranse. For oss var det fantastisk å starte sesongen med 7-0 borte mot Rennebu, men Hitra hadde heller ikke gjort seg bort og slått Orkla 2 hele 4-0. Dermed var både spillere og trenere fullt klare over at Hitra ikke kom til å bli noen enkel motstander å hamle opp med. For de som har fulgt med godt i den norske reality-verdenen kunne man se at Hitras keeper Fredrik Norum har deltatt i Paradise Hotell i 2019. Det er tross alt ikke store forskjellene fra Mexico og Hitra.

Fra første sekund tok vi kontrollen over ballen. Hitra lå lavt og svært kompakt i starten av kampen. Dette gjorde det svært vanskelig å tre ballen gjennom midtbaneleddet. Likevel kom vi ofte rundt på kantene og hadde flere gode muligheter etter innlegg. Det som manglet var nøyaktigheten på den avgjørende pasningen på siste tredjedel av banen, da vi hadde stålkontroll bakover. Utover i omgangen kjempet de oss ut av stilen ved å dra ned tempoet og vi ble litt for utålmodige offensivt. I andre omgang startet vi godt og hadde i pausen bestemt oss for å øke balltempoet for å slite dem ut. Dette ga uttelling da venstreback Marchus Hem scoret sitt første mål for Kvik i debuten sin fra start. Etter målet prøvde Hitra å legge presset litt høyere enn i første omgang, noe som resulterte i store rom som vi utnyttet godt. Vi kom til enorme muligheter og burde ha scoret et par til for å være ærlig. Spikeren i kista kom etter en elegant avslutning fra innbytter Henrik Henriksen. Svært gledelig er det å se at vi har bredde i stallen med innbyttere som kommer inn og bidrar positivt. Etter 2-0-seieren leder vi nå vår avdeling i fjerdedivisjon, noe som gir mersmak til kampene fremover. Heia, Kvik!