Foto: Stjørdals-Blink.

«Selvtillit er ikke noe du har, men noe du får» sier Nils Arne Eggen. Etter fem strake tap i serien var det nok flere av de blåhvite som hadde begynt å tvile på om Kvik faktisk kom til å vinne en kamp før sesongen var over. Motstander på Rosenborgbanen var rekruttlaget til serieleder i 2.divisjon, nemlig Stjørdals-Blink.

I fjorårets siste kamp før sommeren var det så vidt vi klarte å stille lag, men i år var det en helt annen situasjon. Full tropp for første gang i år, vitnet om en spillergruppe som var gira på å snu den vonde trenden. Fra Vuku-kampen var det flere endringer på laget. Røde-Rune var tilbake fra karantene, mens Johannes og Even kom inn i fronttrioen etter smellene de fikk mot Nardo2. Sentralt på midten var Tom fra Kvik2 plassert på sittende midtbane sammen med kaptein Tømmervik. 

De første tjue minuttene av omgangen utspiller seg som en stillingskrig mellom to lag som ikke skapet det helt store. Vi føler at vi har bedre defensiv kontroll enn vi har hatt i det siste, og det er sjeldent at Blink nærmer seg vår sekstenmeter. Fremover har vi tendenser til godt spill etter innlegg fra kant, men Blinks solide stoppere rydder fint unna.

Vi tar ledelsen etter når Hågensen får plass til å dra seg innover i banen fra venstrekanten. VI husker alle høsten 2018 hvor han dunket inn frispark på frispark, men dette så ikke Blink ut til å ha fått med seg. Skuddet er utagbart for keeper, og for en gang skyld leder vi en kamp igjen! Like etter bestemmer odelsgutten Svein Tore at det er artigere å lede med to mål. Vi klarerer en Blink-corner og setter i gang en overgang det lukter svidd av. Even drar seg forbi to spillere som desperat prøver å felle han. På venstrekanten kommer nevnte Tinglum på et voldsomt løp som til slutt blir brukt. Han drar seg innover i banen og avslutter i hjørnet han kom fra, nok en gang utagbart. 2-0 til Kvik!

Blink trykker oss godt bakover de siste ti minuttene før pause, og det er kun gode blokkeringer og en solid Edvard som hindrer redusering. Vi berger heldigvis uten baklengs, og fikk samlet krefter i den meget varme trønderske sommerdagen. Fokuset var på ikke å la Blink ha et like stort initiativ etter hvilen. Vi måtte tørre å holde på ballen, sånn at unggutta i rødt og svart måtte kjempe for å få tak i ballen.

Vi har bedre kontroll etter pause, men det er fortsatt Blink som er det førende laget. I motsetning til tidligere kamper er det et heltent Kvik-lag som ofrer seg i utallige dueller inne i og foran egen sekstenmeter. Fremover får vi noen overgangsmuligheter, men unøyaktighet og udyktighet forhindrer flere scoringer.

Med ti minutter igjen å spille får Blink endelig hull på byllen, og med det er kampen helt åpent igjen. Nervene fikk heldigvis ikke satt seg skikkelig hos våre gutter, for på første corner etter scoringen øker vi til 3-1. Svein Tore dukker opp på bakre stolpe og dunker ballen via Le Bozec og i mål, til ellevill jubel fra de blå og hvite. De siste minuttene av kampen preges av hawaii-fotball, hvor vi får noen enorme kontringsmuligheter som vi dessverre ikke klarer å omsette til mål. Det ender med seier 3-1 og endelig er tapsrekken brutt!

Kampen viste at vi definitivt ikke er noe dårlig lag. Innsatsen og viljen til å forsvare seg sammen som et lag, var tilbake, og da er vi ekle å spille mot. Om vi klarer å gjenskape dette i de gjenværende 11 kampene i høst, så kan det fort bli mye poeng på Kvik-gutta. Serien i år er uhyre jevn, og det blir kamp helt til døra for å ikke havne på de to nederste plassene. Samtidig er det kun seks poeng opp til Rørvik på 4.plass, så mye kan skje i høst. Nå tar vi en etterlengtet ferie før vi starter oppkjøringen mot Ørland i starten av august.

Heia Kvik!